2002 - Mera Peak

Mera Peak ligger i det østlige Nepal. Toppen rager 6476 meter over havet og gir majestetisk utsikt til mange av de mer kjente 8000 meterene. Toppen er teknisk meget enkel, men store snømengder og bresprekker kombinert med stor høyde gir utfordringer nok.

Med på turen var: 

Henrik Enevold (28) 

Odd Anders Bekkevold (27) 

Vigleik Sexe (31) 

Utstyr fra Helsport var Svalbard 5

 

EKSPEDISJONSRAPPORT

 

Dag 1: Kathmandu 

Vi ankom Katmandu 30. september. På flyplassen var det fullt trøkk med folk. Et voldsomt liv. Noen skulle bære, noen skulle arrangere trekking, noen skulle ha oss med i Taxi etc. etc. Vi hadde avtalt å møte en agent som skulle assistere oss i å organisere bærere, kokk og høyde-sherpa for turen. Sashi stod som avtalt parat, og vi ble møtt med blomster og det hele. Turen gikk direkte til Kathmandu Guesthaus, hvor den siste omorganiseringen av all bagasjen ble gjort. Senere på kvelden gjorde vi de siste innkjøpene av mat og effekter som trengtes på turen. 

 

Dag 2: Lukla - Phakding 

Tidlig opp. Vi blir hentet av Sashi klokken 0700. Duffel baggene er ferdig pakket, og alle tre er fulle av forventninger. Turen gar ut til flyplassen hvor vi har plass på en Twin Otter fra Yeti Airlines. Avgangshallen er et syn. Duffelbaggene pluss en mengde mat og forsyninger bli loset igjennom avgangshallen som har jordgulv, og i det heIe tatt ser ut som er ifra forrige århundre. På veien ut til flyet passerer vi de gamle russiske transporthelikopterne som ble benyttet tidligere. Nå er det imidlertid heldigvis forbudt å fly passasjerer med demo. Klokken 08:30 tar vi av, og 40 minutter med fantastisk utsikt ligger foran oss. Utrolig å se hvordan folk har kloret seg fast til åsene, og bygd opp store arealer for dyrking av all verdens produkter. Stier og folk overalt. Flyturen endte i Lukla som er en liten flystripe som bokstavelig talt ligger klistret til fjellsiden. Rullebanen er kart med en kraftig stigning. Det gjør at flyet stopper relativt raskt, for rullebanen stopper i en fjellvegg. Vekker minner fra landingen på Kalhiltna Glacier (Denali) i 1994. Spennende. I Lukla (2840 moh) finner vi fram til Everest Guest House, hvor klatreutstyret pluss det meste av mat og forsyninger pakkes ned og lagres mens vi er på akklimatiseringstur til Namche Bazar og Thame. I Lukla treffer vi også vår sherpa Ang Chiring. Han er 25 år, og har allerede opparbeidet seg god ekspedisjonserfaring. Nådde tappen av Cho Oyo sammen med en annen norsk ekspedisjon i 2001 (som Helsport også var med på) og Everest våren 2002 (nådde South Col av Everest i 2001 også). Ang Chiring blir med på hele turen. Med hans bosted i Thamou på ca 3800 meter er han godt akklimatisert, og hjelper oss med bæring de siste dagene mot tappen. Etter en lunsj i Lukla, starter vi akklimatiseringsturen til Phakding. Når Phakding som ligger på 2800 moh etter tre timer med gange. Deilig å være i gang. 

 

Dag 3: Phakding - Namche Bazaar 

Opp i flott vær. T-skjorte og shorts. I dag går turen til Namche Bazaar som ligger på 3450 moho. En fantastisk dag. Stien snor seg langs en elv, med stadig krysninger over hengebroer. Treffer stadig store tog med Yak okser. Passerte masse koselige tun og nysgjerrige unger, små gårder og flotte fossefall. Etter en time dukker plutselig første fjellet opp. Det hvite snøkledde spiret star som en majestetisk kroner over det ellers grønnkledde landskapet. Vegetasjonen skifter stadig. Siste 600 høydemeterene til Namche gir en kraftig stigning. Den tynne luften og mangel på akklimatisering gjør at vi sliter. Odd har en kraftig hodepine når vi når Namche Bazaar. Namche Bazaar ligger som et amfiteater med utløp til en stor dal. Landsbyen er for tiden strengt bevoktet av Nepalesiske soldater. Det er kontrollposter inn og ut av landsbyen, skytterstillinger, og portforbud etter klokken 1900. Tydelige spor av at turismen har hatt en dramatisk nedgang det siste året. Vi blir bedt på te til Ang Chirings kone som driver en liten cafe. Hun snakker ikke engelsk, men vennligheten og gjestfriheten er ikke vanskelig å forstå. Slapper av en time før vi går oss en tur i de trange gatene. Odd er liggende og føler seg dårlig. 

 

Dag 4: Namche Bazaar 

Sto opp tidlig (06:30) for å se soloppgangen. Klart vær. Får med meg alt kamerautstyret opp på en høyde med utsikt mot Everest. Etter mange år med klatring er det en helt uvirkelig følelse å nå kunne stå og skue utover toppene som en har hørt så mye om. Everest. Lhotse. Pamir. Ama Dablam osv. Na er de plutselig der. Et stort øyeblikk. Kommer i prat med noen indiske klatrere og en engelskmann. Går etter hvert ned til Namche Bazaar igjen og vekker Odd og Henrik. Henrik har bursdag, og vi feirer med norsk flagg, gaver og en kake senere på kvelden. Etter frokost går turen til Khumjung. 3800 moho. I Khumjung får vi innpass i et buddistisk tempel! Utrolig flott. Tilbake i Namche Bazaar er det mye snakk om at myndighetene ikke tillater helikopter å lande hvis evakuering skulle bli nødvendig. Det var mye snakk om en kvinnelig klatrer som hadde jobbet i to heIe dager for a få tillatelse til å bli hentet grunnet dødsfall i familien. I ettertid viser det seg at dette var Gewan Kropps svenske forlovede. Kropp omkom under klatring i USA 1 oktober. Hans kone guidet turister til Everest Base Camp. Kropp var en internasjonal meget kjent klatrer som i 1996 syklet fra Sverige til Nepal, besteg Everest solo uten oksygen, og syklet hjem igjen. Tidligere har han besteget flere 8000 metre. Han er også kjent for alt bistandsarbeidet han har engasjert seg i Nepal de siste årene. Rart å tenke tilbake på nå. 

 

Dag 5: Namche Bazaar - Thame 

Turen gar videre til Tame hvor planen er å karre oss opp på en 4500 meter høy topp. På veien stopper vi i Thamou som er landsbyen Ang Chiring kommer fra. Blir bedt hjem på te. Artig a se hvordan han bor. Hilser på flere familiemedlemmer. Vi ender opp i Thame klokken 13:30. Dårlig vann har gjort meg noe uvel, men det kommer seg utover dagen. Vi starter mot toppen klokken 14:00. Totalt 700 høydemeter. Tjukk tåke og dårlig utsikt hele veien. Odd blir dårlig og må gi seg på 4200 moho. Når toppen etter ca tre og en halv time. Det klarner opp noe på toppen slik at vi ser noen av de nærliggende snøkledde spirene. Roter litt med veien ned i taka. Noterer 10 timer aktiv gange i dag. Vi er slitne. 

 

Oag 6: Thame - Mojo 

opp klokken 05:30 til soloppgangen. Praktfullt. Tindrende klart. Far tatt mange bilder. I dag setter vi nesen mot Lukla igjen. Stopper i Namche igjen pa veien. Det er lI'lrdag og marked. Vi kommer frem godt utpa formiddagen. og markedet er stort sett over. Lite spennende å se. Spiser og fortsetter nedover. Når Mojo utpå ettermiddagen. 

 

Dag 7: Mojo - Lukla 

Siste dag før vi er tilbake i Lukla. Starter tidlig. og stopper for lunsj på veien. Spiser noe dårlig sjokolade. Er sulten og spiser for fort. Får mageproblemer, men snegler meg videre. På ettermiddagen når vi Lukla og senere får jeg orden på appetitten og formen blir like fort bra som den ble dårlig tidligere på dagen. I Lukla setter vi i gang med pakking og siste organisering av turen. Kjøper inn en del ferske matvarer også. Klokken 01 :00 om natten skjer det jeg hadde håpet a slippe å oppleve. Plutselig setter en sirene i gang. Et automatgevær fyrer av 20 skudd i luften. Avstandene i Lukla er små, og det høres ut som at skuddsalvene går av inne i lodgen vi bor i. Strømmen kuttes og det blir veldig stille. Alle tre ligger på gulvet og venter på hva som skal skje. Så kommer et kraftig artilleriskudd før det igjen blir helt stille. Etter en stund klarer vi å få tak i eieren av lodgen som forøvrig også ligger på gulvet. Det er umulig a få noen forklaring på hva som er skjedd. Resten av natten er det stille. og vi sovner til slutt. Noen forklaring fant vi aldri. 

 

Dag 8: Lukla - Thukdingma 

Når alt er pakket og klart. er vi totalt 16 stykker. Tre norske klatrere. Ang Chiring Sherpa (som skal hjelpe oss å etablere campene etter Base Camp). Passang Sherpa som koordinerer og styrer bærerne. Phemba Sherpa (som er kokk), en kitchen boy og totalt 9 bærere. Bærerne sendes ned igjen ettersom vi alle spiser oss igjennom oppakningen. Alle fikk utdelt overtrekksdresser, nye sko, ullsokker og ull luer før avmarsj. Med tanke på nattens hendelser var det relativt spesielt å bevege seg rundt i bushen som omkranser Lukla. Hva skulle vi møte på i løpet av dagen? Etter en kilometer var vi atter en gang helt alene uten hverken soldater eller andre rundt. Det gar sent med bærerne. Pakningene er for tunge. Etter tre timer setter vi camp. Bærerne når fram tre timer etter oss. Vi ser raskt at vi må ha to ekstra bærere videre dagen etterpå. Første campen ligger i et regnskogbelte. Det styrtregner etter at vi kommer fram og vi blir nødt til å sette telt på veldig gjørmete og fuktig grunn. Phemba serverer fantastisk mat. På kvelden har vi flott utsikt til Numbur (6957), Karyolung (6511) og Kwangde (6011). 

 

Dag 9: Thukdingma - Tsetre La 

Andre dagen etter Lukla skal vi over et pass som heter Tsetre La og som ligger på 4800 moho Lukla ligger på 2800 moho. Denne store høydeforskjellen på kun to dager er mye av grunnen til at vi valgte å legge inn en ukes akklimatiseringstur. 4800 meter etter to dager ville garantert ført til alvorlig høydesyke hvis ikke tilvenningen hadde vært gradvis. Grunnregelen sier 300 meter i snitt per døgn for å kunne klare å unngå de verste problemene. På ca 4200 meter passerer vi en eldre japaner som ikke har valgt det samme opplegget som oss. Han er svært dårlig, og det viser seg at dette er hans tredje forsøk på Mera Peak. Vi kom også til møte den samme japaneren når vi var på vei tilbake etter Mera Peak, like dårlig. Våre bærere sliter med tunge pakninger og er lite fornøyde (forståelig nok). Etter en pause på 4200 meter blir vi enige om at vi tar over telt, soveposer, liggeunderlag og diverse campingutstyr. Det blir tungt. men tempoet bedres betraktelig. Vi når Tsetre La etter 3 og en halv time. Er meget fornøyd med progresjonen. Etter Tsetre La felger vi en egg et stykke før vi passerer en ny rygg. for så å begynne nedstigningen. Neste camp finner vi på rundt 4200 moh (Tsetre). Alle er slitne. men humøret i teamet er på topp igjen. 

 

Dag 10: Tsetre 

I løpet av natten har vi hatt dårlig vær, og vi har fått totalt 20 cm med nysnø. Selv med nye sko og ullsokker, finner vi det uforsvarlig å fortsette med bærerne i snøen. Det er kaldt., og vi beslutter å legge inn en hviledag. Nå er det godt at alle er akklimatisert. Selv med en uke i kroppen har Odd fått hodepine. Det dårlige været holder seg hele dagen. Dårlig sikt. og stadige snøfall. Sent på ettermiddagen kommer en eldre amerikaner og hans team inn i campen. De har startet fra 3000 meter og gått i 8 timer. Det er trist å se hvordan han har vurdert situasjonen og valgt å fortsette under de dårlige forholdene. Tre av hans bærere går barbent i flippers!! Føttene deres ser langt fra bra ut. Etter diverse oppvarmingstiltak bedrer situasjonen seg. 

 

Dag 11: Tetre - Thaksingdingma 

Vi våkner til solskinn og fint vær, men Odds situasjon har forverret seg i Iøpet av natten. Hodepine, forkjølelse og en kraftig og stygg hoste. Vi bestemmer oss for å forsøke å fortsette nedover for å se om situasjonen blir bedre ved lavere høyde. Pakningen til Odd fordeles ut, og vi setter i gang. Utover dagen blir været dårligere igjen, men ingen nedbør. Utrolige forandringer i vegetasjon. Fra steinete fjellandskap til jungel ved 3000 moho. Odd blir dårligere fram til lunsj. Spiser ikke og er veldig slapp. Det er umulig å finne noe egnet camp plass, så vi blir nødt til a fortsette en time til. Jeg går en time i forveien sammen med noen bærere og klargjør teltet. Når Odd kommer fram er han betraktelig bedre, og har fått tilbake noe av gnisten. Han legger seg og sover 16 timer .... Campen ligger flott til i dalbunnen som er tydelig gravd ut av isbreer. Selve teltplassen er gravd ut på en sandbanke midt i store moreneavsetninger. En stor elv med smeltevann renner like ved. 

 

Dag 12: Thaksingdingma - Thagnak 

Været har nå klarnet helt opp igjen. Klar blå himmel og sol. Det er kaldt om morgenen, og solen når ikke ned i dalbunnen før etter at vi har startet. Igjen dukker de store snøkledde toppene opp. Majestetisk syn der de ligger omgitt av den mørke bla himmelen og de grønne åsene. Odd virker bedre, men kort tid etter avmarsj, viser dette seg å være feil. Han går i full Gore- Tex og fleeceutrustning med lue og votter. Vi andre går i shorts. Han har en stygg hoste, hodepine, er taus og har problemer med balansen. Klare indikasjoner på høydesyke. Problemet er at han på spørsmål heIe tiden svarer at formen er god. Når vi kommer fram til neste Camp (som heter Thagnak og ligger på nesten 4200 meter) bestemmer vi oss for at Odd skal snu sammen med Phemba neste dag. Han legger seg tidlig, og får nye 16 timer med søvn. Siste natt før Base Camp. 

 

Dag 13: Thagnak - Base Camp (Kahre) 

Våkner som vanlig til te i teltet. Phemba har vært tidlig oppe. Frokost består av egg, havregryn og pannekaker, samt mer te. Veskebalansen er svært viktig i høyden. Hele seks liter i døgnet er nødvendig for å holde det hele i sjakk. Drikker man for lite, kommer høydesyken snikende med en gang. Kroppen kompenserer det lave oksygennivået i luften med å nærmest hyperventilere. Samtidig kvitter den seg med mye yæske under all pustingen. Vesken må kompenseres. Odd har blitt kvitt symptomene fra dagen før. Hosten og hodepinen er borte, og humøret er tilbake. Det kan virke som at all hvilen og noen febernedsettende tabletter de siste dagene har gjort underverker. Vi avventer situasjonen litt utover dagen, før vi velger å fortsette til Base Camp. Ruten fortsette oppover noen enorme morenerygger. I Iøpet av dagen får vi det første glimtet av Mera Peak. God følelse. Etappen gar veldig bra, og alle er i god form da vi ankommer Base Camp (Kahre) på 5000 meter. Her forlater yåre bærere oss. De går ned igjen til rundt 3000 og venter til vi er ferdige med klatringen. To av dem måtte snu pa 4700 grunnet hodepine. Resten av dagen går med til ompakking av utstyr og forsyninger. Om kvelden klarner det helt opp, og vi får en fantastisk solnedgang. Jeg får med meg alt kamerautstyret opp på en rygg, og får noen flotte bilder av Mera Peak. 

 

Dag 14: Base Camp - Camp 1 (Mera La) 

Jeg star opp klokken 05:00 og pakker kameraet. Det er kaldt [-12C). Karrer meg opp på et høydedrag, og gjør meg klar til soloppgangen. Klokken 06:30 kommer de første solstrålene. Et fantastisk skue. Etter frokost, gjør vi oss klare og starter mot Mera La og camp 1. Første dag på is. Plaststøvlene og Gore-Texen er på, og vi er endelig i gang med selve toppen. Mera Peak sees hele dagen, og ligger og venter på å få besøk. Været er strålende. Når vi kommer på isen er det også blitt varmt. Solen steiker i høyden. Må dekke til ansikt og hender med skjerf. Allikevel blir man tung i hodet. Har en begynnende hodepine når jeg kommer til Mera La (camp 1) på 5400 meter. Etter hvile og noen kopper te gir den seg heldigvis. For lite veskeinntak under turen. 

 

Dag 15: Camp 1 

Alle er noe reduserte når vi våkner. Høyden begynner å merkes. Etter frokost pakker vi en del av utstyret og setter i marsj mot camp 2 på 5800 meter. Planen er å legge ut et depot for så å gå ned til camp 1 for å sove. Turen gar greit. Odd gir seg på 5600 og returnerer med Ang Chiring. Henrik og jeg når camp 2 etter ca 2 og en halv time. Campen har en fantastisk beliggenhet. En liten fjellhylle stor nok til å sette opp telt. Turen ned igjen tar 45 minutter. Spenningen begynner å stige etter som toppen nærmer seg. 

 

Dag 16: Camp 2 

Camp 1 pakkes og vi flytter til camp 2 etter frokost. Ang Chiring gjør turen to ganger for å få forflyttet alt utstyret. Nok en praktfull dag. Når Camp 2 etter 2 og en halv time. Alle har en svak hodepine, og føler seg ikke helt på topp. Men formen er langt bedre enn forventet i 5800 meters høyde. Matlysten er dårlig, men vi får i oss noe suppe, nudler, te og sjokolade. Legger oss tidlig for a være klare for toppdagen. 

 

Dag 17: Mera Peak summit 

Har knapt nok sovet i natt. Har for mye spenning i kroppen, samtidig som at formen er dårlig. Vil vi klare å komme opp? Henrik er taus og skikkelig kvalm når vi star opp litt før klokken 02:00 om natten. Klarer å presse i oss litt te og suppe før vi gjør oss klare for en lang dag. Klokken 02:30 er vi i tauet og setter i mars. Det er mørkt, og fryktelig kaldt (-30°C). Går med hodelykter og alt vi har av klær. Tempoet er litt for høyt i starten, og det får vi svi for senere. Henrik stopper to ganger for å varme opp tærne på høyre foten. Han er svak etter ikke å ha spist på nesten to dager. Odd må stoppe og gå på do to ganger, som er en relativt lite trivelig oppgave når man er i tau, det er -30°C, og har masse klær. Det blir en svært sosial prosess kan man si. Vi går i kun Iyset fra hodelyktene fram til solen kommer snikende ca klokken 06:30. Vi er på ca 6200 meter når den kommer, og det er et helt fantastisk skue. Som et Iysbildeshow. Først Iyser den opp toppen av Everest (8848), så kommer Lhotse (8516), så Makalu (8463), så Cho Oyo (8201), så Pumori (7161), og tilslutt Mera Peak. Deilig å kjenne varmen i ryggen. Siste 45 minuttene ser vi toppen hele tiden. Det gar seint og vi sliter. Klokken 08:15 står vi til slutt på toppen. 6476 moho. En utrolig deilig følelese. Fantastisk utsikt over hele det Østlige Himalaya. Har imidlertid fått en fryktelig ubehagelig "utenfor kroppen" følelse. Har en følelse av at jeg står en meter til siden og iakttar alt jeg gjør og sier. Henrik beretter om samme følelsen. Er urolig for om dette er første stadiet av en skummel utvikling eller ikke. Oppholdet på toppen blir dermed kart. Fysikken fungerer perfekt. men ubehaget følger meg heIe veien nedover. Etter to timer når vi camp 2. Pakker, drikker litt te og fortsetter videre helt ned til Base Camp. Har en teori om at det er om å gjøre å komme seg ned så fort som mulig. Ubehaget gir seg ikke før etter en halv times Søvn i Base Camp. I Base Camp blir vi møtt av resten av teamet. Høy stemning. Det blir en kort feiring før vi slokner. En lang og hard dag. 

 

Dag 1B-23: Base Camp Kathmandu 

Turen går hjem samme veien til Lukla. Fire dager senere er vi tilbake og venter på å fly ut. Godt Vær og gode snøforhold har gjort at vi er tilbake tre dager før planlagt. Etter noe venting får vi omsider fly ut. og vi kan atter en gang nyte sivilisasjonen i Kathmandu.

2002 - Mera Peak

Mera Peak ligger i det østlige Nepal. Toppen rager 6476 meter over havet og gir majestetisk utsikt til mange av de mer kjente 8000 meterene. Toppen er teknisk meget enkel, men store snømengder og bresprekker kombinert med stor høyde gir utfordringer nok.

2002 - Mera Peak

For å motta din bestilling før jul, bestill innen: