2005 Anderson River Ekspedisjonen

9. juli 2005 startet ekspedisjon med 5 deltakere i Canadas villmark. 2 års forberedelser var endelig over alle var klare for eventyret som ventet.

Målet for ekspedisjonen var å padle med kano 500 km nedover Anderson River i North West territoriet. Elva er en middels krevende elv som renner nordover fra Colville Lake på 265 meters høyde og munner ut i Wood Bay i Beaufort Sea, gjennom villmark som skifter fra lett skogsterreng til tundra. De hadde med seg bade telt, soveposer og fjellduk fra Helsport.

Her er ekspedisjonens egen reisebeskrivelse:

Lørdag 9. juli: Avreise Kjevik 06.25

Det er tidlig å stå opp men vi får med alle kolli på flyet. Når vi lander i Calgary oppdager vi at et av våre kolli mangler. Olavs sekk med alt hans personlige utstyr samt gassbrenneren, satelitt telefonen og 20 porsjoner Real er på avveie. Vi håper det dukker opp.

Søndag 10. juli lander vi i Normann Wells og blir tatt vel i mot av Carolyn Wright fra North Wright Air, som er vår bushpilot. Vi får lov å benytte oss av en hytte ved flybasen og får også benytte en av firmaets biler for å forflytte oss rundt i byen - gratis. Hvilken service!

De neste dagene går med til å hamstre proviant, ammunisjon og alt annet vi trenger. Olav jobber hardt med å finne den savnede bagasjen, men til ingen nytte. Tilslutt må vi krype til korset og starte innkjøp av utstyret vi mangler.

Satelitt telefon får vi leid, men utvalget i butikkene er dårlig, så Olav må greie seg med det vi finner og det vi andre kan avse av utstyr.

Tirsdag 12. juli reiser vi ut på elva fra Norman Wells. Vi lander på et navnløst vann 6,5 km lenger syd enn det planlagte startpunktet. Elva er for mørk og grumsete til at piloten tørr å lande.Vi blir møtt av en ugjennomtrengelig vegg av vierkratt og det som skal være vår følgesvenn resten av turen - mygg og blackflies.Vi monterer opp kanoene og setter av gårde mot vår første leir.Dagen etter høres det ut som det regner, men det viser seg å være millioner mygg og blackflies på teltduken som har luktet blod.

 

Været er upåklagelig mesteparten av turen. Dette kan være et område med svært varierende vær, men vi opplever første uken at den arktiske sommeren viser seg fra sin beste side med sol og varme.

Elva er svært rolig det første stykket og gir oss anledning til å ta dyrelivet i nærmere øyensyn. Spesielt er det første stykket mye moose (elg) både på bredden og i selve elva. Etterhvert får vi også se flokker med moskus, opp i 25 individer i flokk.

Ved leirsetting er vi nøye med bjørnereglene. Lavvoen som vi benytter til matlaging og oppholdsrom blir satt opp nede ved elva. Soveteltene legges 100-200 meter vekk fra lavvoen med vindretningen mot lavvoen. "Leirpissing" blir gjennomført, og før vi går og legger oss skiftes alle klær fra ytterst til innerst for å unngå matlukt. All mat oppbevares i mattønner eller blir heist opp i trærne.

Alle våre foranstaltninger gjør at vi verken ser eller hører noe fra vår lodne venn, noe som er svært vanlig.

Etter 1 uke på elv får vi gleden av å se ulv. Dette er første gang for flere av oss å oppleve denne skapningen vilt ute i naturen, og det er en nygjerrig fyr. Vi oppdager den på 10 meters hold og den rusler stille litt på avstand, men holder øye med oss i 5 minutter før den bestemmer seg for at vi ikke er spiselig.

I løpet av de neste dagene får vi se både jerv og rovfugl. Det er mengder av ørn og falk av forskjellige arter. Det er et utrolig rikt dyreliv!

 Fisket er et kapittel for seg. Første del av elva er det mye bunnvegetasjon og det er vanskelig å fiske. Men etterhvert finner vi kulper og os hvor det syder av Iconnue og Artic Greyling. Enkelte steder må vi gjøre "catch and release", noe som er fremmed for mange av oss, men vi kan ikke spise alt vi får og må slippe de uskadde ut igjen.

En og annen gjedde blir det også og alt blir til nydelige middager.
 

For å si det sånn vil nok ferskvannsfiske langt fra bli det samme igjen - noen gang!

Etterhvert begynner elva å endre karakter, og strykene begynner å gjøre seg gjeldende. Vi følger med på kart og GPS for å slippe noen overraskelser. Likevel kan det som tilsynelatende virker som et rolig stykke ha sine dropp og foiler, så det anbefales at man besikter de steder som står avmerket på kartet.Sikkerhetsutstyr blir brukt: hjelm og padlevest er på og kastelinene er klargjort før vi setter utfor.Det er urolig artig, selv om vi vet at en velt kan få fatale konsekvenser hvis vi er uheldig.

 

Når vi ankommer Falcon Canyon får vi 8 km med utrolig artig strykpadling. Vi tar en leirplass midtveis og det er en utrolig vill og vakker natur.Etter dette kommer strykene på rekke og rad med Juniper Rapids og Limestone Steps som de mest kjente.Bare 2 stryk må lines og vi slipper helt å bære slik det er indikert i mange bøker om elva. Ingen velt underveis viser at vi bruker huet og setter sikkerheten først!Dette sammen med god fart på elva gjør at vi kan bruke de planlagte hviledagene.

 

Det er etter Juniper Rapids at vi får øye på hytta som de to unge normennene Anders og Gjermund Røsholt overvintret i fra april 2002 til april 2003. Det virker nesten utrolig at noen har klart og ikke minst orket å overvintre i en hytte så totalt uten komfort av noe slag. Dette står det respekt av!

Slik går dagene med padling, leirslagning, fiske og jakt. Dyrelivet er rikt og vi ser bever, bisamrotte og et mangfold av vannfugler. Været varierer noe, og vi får grå dager med regn og kulde.

Etterhvert som det drar seg mot slutten av turen, ser vi at vi har et hav av tid. Vi har god fart på elva og dagsetappene på 3 mil gjør vi unna på 3 timer på det raskeste. Dette sammen med at vi ikke har hatt uhell av noe slag underveis gjør at vi ringer og bestiller henting 1 dag tidligere.

Vi har underveis holdt kontakt med Glenn hjemme i Norge slik at vi får oppdatert hjemmesiden vår. Enkelte av oss får også hilsninger, noe som er kjærkommet da vi må spare på batteriene til satelitt telefonen.

Mandag 1. august kl 15.45 når vi endestasjon. 50 mil er tilbakelagt uten skader og uhell av noe slag. 2 dager senere kommer flyet fra North Wright Air og vi blir flydd ut til Innuvik ved kysten. Det er vemodig å se elva for siste gang, og enkelte begynner nok i det stille å planlegge neste tur.

 

Ved ankomst Innuvik får vi en etterlengtet dusj og den første øl på 3 uker. Fantastisk! 

Ved avreise tilbake til gamlelandet finner vi bagasjen til Olav. Den har lagt og ventet på flyplassen i Innuvik.

Les mer om ekspedisjonen, deltagerne, forberedelser, utstyr og proviant på http://www.andersonriver.com/

2005 Anderson River Ekspedisjonen

9. juli 2005 startet ekspedisjon med 5 deltakere i Canadas villmark. 2 års forberedelser var endelig over alle var klare for eventyret som ventet.

2005 Anderson River Ekspedisjonen