Drømmen om det umulige bildet

Tekst og foto: Mats Grimsæth

Det hele startet med en løs ide om noe som kunne bli kult, så ble det en drøm og så ble det til et mål vi skulle nå. Drømmen om å fange surfing under nordlyset med kamera.

For tre år siden prøvde jeg og Emil ut en ide Emil hadde, jeg skulle ligge i vannet med en trådløs blits for å lyse opp en surfer imens Emil tok bilde fra land med kamera. Resultatet ble helt rått og noe annet blant andre surfebilder vi hadde sett før. Etter å ha testet ut denne teknikken med trådløs blits i vannet, begynte tanken å spinne om det i det hele tatt var mulig å fotografere surfing under nordlyset. Vi tenkte litt fram og tilbake over de siste tre årene om hvordan vi kunne få til dette. Uten å gå for dypt i det fototekniske så kan jeg prøve å forklare hvor krevende det kan være. Man trenger klar himmel, nordlys som varer mer enn 5 minutter, bølger som er gode nok til å surfe og en surfer som vil surfe midt på svarte natta. Det er bare en del av det, så er det det tekniske. Blitsen må være sterk nok til å fryse surferen og bølga, vann påvirker signalet som sendes fra land og til blitsen for at den skal blitse. Blir det skapt? Vil det i det hele tatt funke?

 

Vi brukte tre år på å drodle forsiktig om ideen, så først i høst kom vi fram til en presentasjon om prosjektet for å se om noen hadde trua på det. Vi var bestemt på å fullføre uansett, men var så heldig at Red Bull syntes dette var et spennende prosjekt og hadde trua. Bare det i seg selv var kult, nå starta prosessen for å få med en surfer. Da jeg første gangen fikk høre at tre gange verdensmester Mick Fanning var interessert i prosjektet trodde jeg ikke på det i det hele tatt. Men så kom mailen, ja en av verdens beste surfere skulle bli med til Lofoten og vårt prosjekt. Det hele startet med å fotografere kompiser som surfa hjemme i Larvik og nå plutselig Mick Fanning, jeg var så utrolig gira og samtidig nervøs. Nå var plutselig alt klart og alt presset lå på meg om Emil.

 

Vi hadde 10 dager i Lofoten i løpet av November til å gjennomføre prosjektet, November er en av de mest værharde månedene i nord. Vi kunne faktisk risikere å ikke få fint vær i det hele tatt. Det skulle ikke stå på utstyret, vi var rigga og klare. Dag 1 rigga vi opp en camp med telt og testa utstyret. Jeg tror jeg aldri har vært så spent og på. Surfen var ikke så bra første dagen, når kvelden kom satt vi opp vaktliste. En måtte alltid være våken for å se etter nordlyset. Den første natta var det bare svakt nordlys og dårlige bølger. At Lofoten er værhardt fikk vi se på dag to, plutselig gikk det fra å være sol til mye vind og tett snødrev. Så kom en ubeskrivelig vakker solnedgang som varte i typ 3 timer. Nord-Norge er magisk!

 

Så kom skjebnenatten, allerede i 18-tia kom det vakkert nordlys på himmelen. Skulle vi satse alt nå eller vente? Vi var ikke helt klare og nordlyset varte heller ikke lenge. Så kom skydekke, vi visste at bak der var det ekstremt mye nordlys. Varselet viste at det var synlig helt ned til Danmark!! Værmeldinga viste også at dette var egentlig den eneste natta som var mulig resten av dagene, en kraftig storm var på vei. Timene gikk og gikk, jeg hadde så høy puls og sjekka værradar hele tia. JA! Endelig et vindu, nå måtte vi bare tro på meldinga. Rett over klokka tolv på kvelden hørte jeg jubel på utsiden, jeg løp ut og så at skydekke sprakk sakte men sikkert opp. Og der var det, et dansende og ubeskrivelig nordlys. Vi kasta på oss våtdrakter og kom oss ned til vannkanten. Det var nydelig, men samtidig litt skremmende. Jeg hadde aldri gått ut i bølger midt på natta, det var nå eller aldri! Jeg krabba forsiktig ut på de glatte steinene, imens nordlyset danset på himmelen. Jeg var så gira og ropte høyt: JAAA!

 

Foto: Mats Grimsæth & Emil Sollie

Etter at Mick har surfet sin første bølge, så kommer det en større bølge bak jeg ikke ser. Den treffer meg midt i hodet, jeg blir kastet rundt på vei inn mot steinene. Når jeg kommer opp igjen merker jeg at posen med blitsen i er bort, jeg får panikk og er ikke langt fra gråten. Vi var så nærme, i Lofoten med Mick og nå hadde jeg ødelagt alt?? Jeg svømte febrilsk rundt og lyste med hodelykta. Heldigvis så fant jeg den flytende og like hel, som om adrenalinpumpa ikke pumpa hardt nok. Jeg kom meg i posisjon, bølge etter bølge surfet Mick under nordlyset. Det er noe av det råeste jeg har sett med levende øyne.

Spenningen var høy når vi kom på land for å se om Emil hadde fått til bildet fra land, som var ekstremt krevende. Å se dette bilde på en større skjerm for første gang var helt utrolig, vi hadde f-ings fått det til. Mick Fanning surfende under nordlyset i Lofoten. Det største jeg har gjort som fotograf uten tvil, enormt stolt og takknemlig spesielt til Emil. Ikke minst alle andre som hadde trua på dette prosjektet og bidro på sin måte. 



Følg Mats på sosiale meder! 

Instagram: @matsgrimseth  
Facebook: https://www.facebook.com/matsgrimseth/?fref=ts  

For å motta din bestilling før jul, bestill innen: