Friluftsfadder-Bjørn Tore Moen

En liten stund før påske ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å ta med meg noen på tur som aldri før hadde overnattet ute i telt. Jeg tok utfordringen på strak arm og begynte raskt å lete etter noen som kunne tenke seg å være med, og snart fikk jeg tips av en tidligere turkamerat om at hans søster, Hajra Khan, aldri før hadde opplevd en natt i telt ute i naturen. Hun fant ikke interessen for friluftslivet før fylte 24 år, og hadde lite erfaring både med ski og tur, men etter litt frem og tilbake ble vi likevel enige om å slå på stortromma og dra på en skikkelig påsketur på fjellet. Israr Khan og jeg hadde allerede planlagt å dra på tur sammen denne påsken, så vi pakket ski, sekk og pulk alle tre - og reiste opp til Blefjell.

Hajra hadde ikke mye erfaring med skigåing fra tidligere, og med tung sekk på ryggen ble det en noe ustødig start. Ho smilte likevel fra øre til øre og var ved godt mot, og vi la i vei fra Blehøgda til Stutåsen, turens første mål. Der satte vi oss ned i det nydeligste påskeværet man kan tenke seg for å diskutere hvor veien videre skulle gå - tre blide turfanter på en Artic Bedding, med polarbrød og nøtter til lunsj, og et kart over Blefjell. Vi bestemte oss for at Krøkla kunne være et passende sted å campe for natten, og like før sola gikk ned bak Bletoppen kom vi frem og fant oss et fint sted vi kunne sette opp teltet. Arbeidsoppgavene ble raskt fordelt, og vi kokte vann, bygde oss en sofa i snøen, fyrte opp bål, satt opp teltet og fant frem maten.


Søsknene Khan hadde på forhånd forberedt og pakket med seg et deilig indisk måltid, som vi varmet opp på bålet. For en som er veldig glad i indisk mat, ble dette et av de bedre måltidene undertegnede har spist ute i naturen. Det stoppet heller ikke der, de hadde i tillegg til å pakke med seg middag fått med seg at jeg hadde bursdag dagen før, og laget en deilig sjokoladekake med lys og hele pakka - bare til meg!


Da sola gikk ned, ble det straks mye kaldere. Hajra hadde bare et par tynne langrennsko på beina og begynte raskt å fryse veldig. Vi prøvde å få litt varme tilbake ved å varme føttene over bålet og ta på noen gode dunsokker, men frosten hadde satt seg. Vi bestemte oss etterhvert for å legge oss, og Israr fant ut han ville sove under åpen himmel, på “sofaen” vi tidligere hadde bygget. Fullmånen lyste opp hele landskapet og stjernene blinket på himmelen, og jeg ble litt misunnelig av tanken på å ligge der ute og bare nyte. Men denne gangen handlet turen om å ligge i telt for første gang, så Hajra og jeg la oss der. Det var fortsatt kaldt og Hajra fikk ikke varmen tilbake - den hadde virkelig satt seg skikkelig i kroppen. Vi prøvde å bytte soveposer og ha flere lag med soveposer utenpå hverandre, men det hjalp ikke. Selv om soveposen er beregnet for de kaldeste turene, skal det litt til for å få varmen tilbake om man har vært så uheldig at frosten har satt seg i kroppen. Omsider sovnet vi likevel alle sammen, og varmen kom sakte men sikkert tilbake.

Morgenen etter varmet solen på teltduken og temperaturen steg til over 20 grader inne i teltet. Gode og varme fyrte vi opp primusen og lagde toast til frokost, det smaker tross alt litt bedre enn havregrøt - som kanskje er den mest spiste frokosten på tur. Da vi kikket ut så vi blå himmel og det var vindstille, det måtte jo bare bli en knallbra dag på fjellet! Før vi pakket ned og gjorde oss klare til å dra fra campen, fant vi ut at vi kunne bruke pulkene som akebrett og ha en liten uhøytidelig akekonkurranse ned bakken ved siden av leirplassen vår. Israr og jeg vant en gang hver, men plutselig skjønte Hajra noe og vant de tre siste rundene!

På kartet hadde vi før vi la i vei funnet et sted som het “Solobua (Kiosk)”, og det ble dagens mål. Noen kilometer etter start kom vi frem til en liten oase midt inne på fjellet. Det luktet grillmat og var fullt av folk som koste seg ute i det fine været. Vi samlet sammen de myntene vi hadde og fikk kjøpt oss både pølse og Solo - himmelsk! Slikt smaker liksom enda litt bedre etter en lang dag på tur, og nå hadde vi også nok energi til å gå det siste stykket tilbake til parkeringsplassen.

Etter en liten oppsummering før vi takket for turen og gikk hvert til vårt, ble vi rask alle enige om at dette hadde vært påskens beste eventyr. På tross av en litt kjølig natt, kunne ikke turen blitt bedre! Selskapet, maten, været, forholda og alt var helt fantastisk - og Hajra har allerede begynt å snakke om de neste turene ho skal legge ut på i fremtiden!

Til slutt har jeg bare en oppfordring å komme med til alle dere som er glade i og vant med å gå på tur: vet du om noen som aldri har vært med på tur - be dem med! Jeg garanterer at det kommer til å bli bra og noe som dere kommer til å huske i lang tid fremover!


For å motta din bestilling før jul, bestill innen: