Høsttur på Blefjell

Har du lagd pizza utendørs på 1200 m.o.h før? Det har Bjørn Tore Moen fra vårt testteam! Bjørn Tore har vært på tur i utrolige høstomgivelser. Denne gangen gikk turen til Blefjell hvor han fikk koblet av fra hverdagens kjas og mas og virkelig fikk fanget høstens stemning!                                                  

Beina begynner å bli trøtte av flatt betonggulv, øynene vil se noe annet enn det blålige lyset fra dataskjermen, hodet trenger en restart og kroppen verker etter å bli brukt til det den opprinnelig ble skapt for. Med andre ord: Jeg trenger virkelig en fjelltur for å koble av igjen! Det begynner å bli en stund siden siste tur med overnatting ute nå, og ennå lengre siden jeg var helt alene. Jeg har vært ekstremt bortskjemt dette året med stadig å få være med bra folk på tur, men av og til er det veldig godt og bare være meg og moder jord også. Sansene skjerpes og man er ennå mer til stede, her og nå. Da kan jeg gå i det tempoet jeg vil, ligge og vente på det rette øyeblikket for det perfekte bildet eller bare sove i lyngen om jeg føler for det.

 

Andre fjellfanter jeg snakket med, fortalte stadig om en stor stein oppe på Blefjell, hvor det skulle være mulig å overnatte under. Her har noen bygget vegger av stein på alle sider slik at man er skjermet for været. Jeg bestemte meg for å ta turen opp etter endt arbeidsuke for å sjekke den ut og overnatte der. Værmeldingen meldte sol på dagen og skyfritt natt til fredag og månen skulle holde seg i skjul! Det kan by på perfekte fotomuligheter på natten. Så jeg startet tidlig i uken med å pakke sekken og satt på jobb og dagdrømte om fjellet. Endelig ble det fredag! Jeg tok en siste kikk på værmeldingen – den hadde endret seg. Og meldte vind opp til stiv kuling – ja ja, litt vind tåler jeg. Slang med meg kuppelteltet Helsport Storsylen X-Trem 2+ for sikkerhetens skyld, tur blir det! Bilen blir parkert på Nordstul og videre gikk jeg oppover mot Sigridsbu. På veien møtte jeg flere hyggelige folk som kunne bekrefte at det blåste bra oppe ved Bletoppen, jeg smilte litt av tanken – det var lenge siden jeg hadde følt på naturkreftene.

Naturen er kanskje på sitt aller vakreste nå, i slutten av september. Temperaturen nærmer seg komforttemperatur og fargene har for alvor begynt å vise seg i skogen og på fjellet. Den blå himmelen sammen med de grønne, gule, oransje og røde bladene, vinden som blåser bladene rundt og den gylne fargen fra solen er en fryd for øyet - et kunstverk. Minnekortet fyller seg med foto og video, i håp om at jeg skal fange den vakre stemningen. Dette er livet! Så der går jeg rundt i min egen lille verden å koser meg med alle inntrykkene – jeg er endelig koblet av! 



Det går sakte oppover til Grotbua, tiden løper fra meg og sola er i ferd med å gå ned – ennå var det et stykke igjen til planlagt camp. Så jeg pakket ned fotoutstyret og begynte å gå mer målrettet oppover Langedalen. Vinden merkes mer og mer jo lengre opp jeg kommer. Oppe ved skiltet inn til Sigridsbu merket jeg virkelig at vinden jobbet mot meg. Det begynte å bli mørkt og kroppen skrek etter mat. Jeg har vært alt for oppslukt av alt annet enn å spise, dette fikk jeg igjen for nå. Jeg stoppet og fikk i meg litt vann fra bekken som renner nedover Langedalen. Samtidig målte jeg vindstyrken med en vindmåler. Den målte 18 m/s, lengre opp blåste det nok ennå mer. Så på grunn av lite energi på grunn av mangel på næring, mørket og vinden, tok jeg en avgjørelse på at jeg ikke ville opp på Blefjellplatået, til planlagt camp denne gangen. Jeg gikk derfor av stien og oppover mot Tverrgrønutan, men gikk mer østover for å komme i le for vinden. Oppover bakken fikk jeg hjelp fra vinden som ga meg et dytt i baken. Men dersom jeg roterte litt på kroppen, fikk vinden et godt tak i sekken med liggeunderlaget som var festet vertikalt, og den prøvde så godt den kunne å kaste meg rundt og få meg ut av balanse.



Omsider fant jeg et passelig sted å slå opp teltet, man merket fortsatt vinden selv om den ikke var like kraftig som på toppen. Så teltet ble festet til bakken før jeg i det hele tatt satte inn noen av stengene i kanalene – man ville virkelig ikke at viktige ting skulle fly bort i denne vinden! Med stengene i kanalene, legger teltet seg helt flatt mot bakken, akkurat som det prøvde å dukke for den kraftige vinden. Alle bardunder ble derfor brukt og teltet sto støtt som fjell. Da jeg la meg inn i teltet merket hvor lite jeg hadde sett ute i mørket da jeg hadde valgt teltplass. To store kulesteiner og en helling på rundt 20° - Flott! Jeg orket ikke ut for å flytte på teltet. Prøvde heller å gjøre det beste ut av det med å bygge opp med sekken, klær og annet utstyr. Det hjalp litt, men var fortsatt ikke veldig behagelig. Kryper til slutt ned i posen og får i meg litt mat før jeg tok kvelden.

Midt på natta våknet jeg av at stormattene og en av bardunene som har løsnet slår i teltduken. Jeg sto opp og gikk ut for å feste bardunen og legge steiner på stormmattene. Over meg er det stjerneklart, jeg kunne se Melkeveien over meg! Rigget opp kamera på stativ og knipset i vei bilder av teltet med Melkeveien i bakgrunnen. Det var kaldt, men likevel så utrolig vakkert! Bildene ble dog ikke så fine som jeg ønsket, da vinden laget bevegelse i både teltet og kameraet. Men det var så verdt det, og bare sitte der ute og se på stjerne selv om den iskalde vinden suste forbi meg.

Om morgen sto jeg tidlig opp, slik at jeg fikk med meg soloppgangen – Som B-menneske er det ikke så ofte jeg får med meg denne, om jeg skal være ærlig. Er som regel når sola står i motsatt himmelretning at jeg er på plass. Bakom en stein med frokosten i den ene hånda og fjernutløseren til kamera i den andre. Koser jeg meg glugg her jeg sitter med den fantastiske utsikten.

Litt utpå dagen fant jeg en fin plass oppe i fjellsiden, med mange store og flate steiner – disser laget jeg meg et lite sted i sola og i le for vinden. En godstol, et bord og en kjøkkenbenk ble til. Her var det varmt og behagelig å sitte og lese, denne gangen var ”Ekspedisjonsboka” til Aleksander Gamme med turen - en stor og tung bok med masse nyttig informasjon, selv for oss som ikke er på de mest ekstreme turene! Hjemme hadde jeg forbredt en melblanding, revet ost, saus og ei pepperonipølse. Pizza sto på menyen i dag - jeg gledet meg! Hadde aldri prøvd å lage dette uten stekeovn før, men det burde da gå å steke denne i stekepannen, tenkte jeg. Jeg tilsatte vann til melblandingen, knar det til en deig, den hevet og ble banket så flat som jeg klarte. Litt olje i panna og bunnen ble stekt på hver side.. Pølsen ble skjært opp i passe tykke skiver også stekt i pannen med ost over seg. Et lag med saus på pizzabunnen og la så denne opp ned i panna med ost og pepperoni – Volla! Ferdig stekt pizza oppe i 1200 meters høyde langt fra stekeovnen og annen teknologi! Da koste jeg meg! Det er dette det handler om, det lille ekstra, som gjør at turen blir ennå bedre! Om det er god mat, bok, musikk på ipoden eller film på nettbrettet – så syntes jeg du skal unne deg den ekstra kiloen det veier for denne kvalitetstiden!



Om jeg skal komme med en oppfordring, så er det at om man er flere på tur, bør alle ta med en liten overraskelse som kan glede de andre på turen! Dette skaper veldig god stemning i gruppen, og blir satt stor pris på etter en lang og tung dag! Dette gjorde vi da vi gikk over Jostedalsbreen - og jeg kommer aldri til å glemme da det ble servert gulrotkake med krem, champagne, en dram og smågodt på en av de hardeste dagene jeg har hatt mentalt og fysisk på tur. Varmen, energien og gleden kom ganske rask tilbake! 

Klokka begynte å bli mange og det var på tide å bevege seg lengre ned i dalen for å finne bedre ly for natten. Denne natten ble langt mer behagelig og jeg fikk flere timer på øyet. Ferdig uthvilt pakket jeg tidlig sammen og gikk ned til bilen. Turen gikk kanskje ikke etter planen, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er å komme seg ut, nyte naturen, koble av og ta de riktige avgjørelsene for at turen skal bli best mulig. Steinen på Blefjell reiser nok ikke med det første, så den kan jeg nok besøke en annen gang...

 

All video og foto: Bjørn Tore Moen

For å motta din bestilling før jul, bestill innen: