Jeg vil lære av polarhistoriens råeste lederfigur: Ernest Shackleton

Alle vet hvem Roald Amundsen er, og alle har hørt om Thor Heyerdahl. Men har du hørt om Shackleton? 

Det hadde ikke jeg heller før jeg bestemte meg for å melde meg på i lagklassen til årets Expedition Amundsen .

Det er laget en filmserie om Shackleton som gå på National Geographic Channel 20. februar.
Jeg fikk se den i forkant og jeg kunne ikke unngå å bli inspirert.

Shackleton blir regnet som en av polarhistoriens beste lagledere. Hvem er vel da bedre å hente inspirasjon fra enn nettopp ham nå når jeg selv skal være lagleder over på en 100km lang ferd over Hardangervidda om noen få dager.

Jeg ser opp til ham og prøver å sammenligne meg med ham. Han var leder for 27 menn og 70 hunder. Jeg skal være leder for én mann og to pulker. Jeg kjenner like fullt at jeg har en utfordring i vente.

Kristian Horne heter mannen jeg skal være leder for. Han har mer fjellerfaring enn de fleste, og har et så høyt oksygenopptak at jeg får pustebesvær av å dele telt med ham. Han er neppe klar over at jeg har utnevnt meg selv som lagleder, men det er nå en gang slik jeg satt opp laget da jeg sendte inn påmeldingssøknaden.

Allerede der har jeg vist meg som en dårligere leder enn Shackleton. Shackleton var karismatisk, morsom, pratsom, livlig og engasjerende. Og han satt alltid laget foran seg selv.

På vårt lille lag er det utvilsomt Kristian som har flest av disse egenskapene. Kristian er nok den beste lederen av oss, men verden er brutal og urettferdig. Jeg har tatt makten med slu list.

I et døgn skal jeg være lagleder. Jeg skal ha siste ordet når livsviktige beslutninger tas. Jeg skal rope klart og tydelig når teltet  skal pakkes opp og når det skal pakkes ned.

Jeg øver meg jevnlig foran speilet på å snakke med autoritet, slik at det ikke skal bli ubalanse i hierarkiet. Jeg må være forberedt på opptøyer, så jeg kan slå de ned like markant og effektivt som Shackleton gjorde for 100 år siden.

 

Jeg kan ikke tillate at et eneste menneskeliv går tapt når Team National Geographic Channel skal gå i Roald Amundsens skispor .

100km med ski og pulk over Hardangervidda, fra Haukeliseter til Garen. Det er et tungt ansvar som venter meg, og derfor må jeg lære av den beste av de beste, Ernest Shackleton.

For noen uker siden var jeg på tur fra Dyranut fjellstue sammen med Kristian og en gjeng andre deltakere til Expedition Amundsen.

Jeg fikk mulighet til å teste lederegenskapene mine og jeg fikk kjenne på en del utfordringer. Jeg hadde helt glemt hvor kaldt -25 grader er, jeg hadde glemt hvor vondt det er å fryse og hvor tiltaksløs man blir når man har stilt seg opp i hutreposisjon.

Mens jeg står og hutrer viser Kristian handlekraft og begynner å sette opp teltet før jeg får gitt kommandoen jeg har øvd på. Som om jeg ikke allerede føler meg som en mislykket lagleder, kommer han med et dilemma for å kvikke meg opp.

”Hvis du måtte velge, ville du sett på nøtteknekkeren 12 timer hver dag resten av livet, eller knust nøttene dine med en nøtteknekker?” spør han med et bredt glis om munnen.

Jeg er ikke i tvil om hva som virker mest behagelig, men jeg vet hvilken mann jeg ønsker å være. Jeg ønsker å være en mann med handlekraft! En mann som viser pågangsmot og kan tåle kortvarig ubehag for å oppnå langvarige goder. Jeg vil være mannen som knuser nøttene sine med en nøtteknekker!

”Nå skal vi slå opp teltet!” roper jeg med så mye autoritet jeg klarer. Kristian ser bare spørrende på meg, mens han setter sammen teltstengene. Jeg har mye igjen å lære av Shackleton.

 

Mens jeg setter opp teltet, ser jeg for meg flere dilemmaer.

Seile på en flåte av balsatre fra Peru til en tropisk øy i Polynesia, eller ro og seile i en improvisert trejolle flere tusen kilometer fra et isflak ved Antarktis til en øy i det Antarktiske hav?

Ville jeg gått tur-retur Sydpolen med tørre klær, eller dratt på halvannet års badeferie ved Antarktis-kysten med våte klær og lilla tær?

Jeg innser at Thor Heyerdahl og Roald Amundsen ikke har noe å stille opp med mot Shackleton. Mens jeg står og hutrer i -25 grader Celcius, ser jeg for meg at teltet er en båt og jeg sitter hjelpesløs oppå mens iskalde orkanbølger slår over meg.

Jeg grøsser bare ved tanken og jeg innser at jeg aldri kommer til å bli like tøff som Shackleton, verken som lagleder eller eventyrer. Jeg klarer etter hvert å slå meg til ro med denne tanken, før jeg krabber inn i den gode, varme soveposen 

Jeg får nøye meg med å være lagleder for et tomannslag på Expedition Amundsen. Jeg vet vi kommer til å måtte presse oss til det ytterste, vi kommer til å måtte gå så fort vi makter selv om snøføyken pisker oss i ansiktet og kroppen skriker etter hvile.

Uansett hvilke utfordringer vi møter kan det ikke bli like utfordrende som de som møtte den anglo-irske polarforskeren da han prøvde å gå tvers over Antarktis via polpunktet. Mens jeg ligger i soveposen og den kontinuerlige praten til Kristian har roet seg, begynner jeg å drømme om Shackleton og hans eventyr.

Samme år som første verdenskrig bryter ut i Europa, seiler Shackleton med 27 menn sydover på skipet Endurance.

Isforholdene rundt Antarktis er helt spesielle dette året, så skipet setter seg fast mellom isflakene så de blir tvunget til å overvintre. Når isen smelter synker skipet og de sitter igjen med noen robåter på frittflytende isflak.

Shackleton og gjengen prøver å drive nordover mot Paulet-øya på isflaket, helt til de en dag våkner av at isflaket sprekker opp. De må ta årene fatt i iskalde forhold og sjøsprøyt.

En av mennene mister vottene sine og som den eksemplariske lagføreren han er, gir Shackleton bort sine.

Etter fem dager treffer de en helt annen gudsforlatt øy, Elefant-øya. Der er det ikke mye hjelp å få, så de improviserer en liten seilbåt. Shackleton og fire av mennene må kare seg 1333km nordover til øya South Georgia for å skaffe hjelp.

Det er lengre enn fra Oslo til Bodø! De kommer utfor en orkan som er så sterk at et svært dampskip går til grunne samme natt.

Shackleton og hans menn virker udødelige i sin lille trejolle. Den britiske helten klarer det umulige uten at en eneste omkommer av alle de 28 mennene som dro fra Storbritannia halvannet år tidligere.

Så snart Shackleton kommer hjem til England melder han seg frivillig til forsvarets frontlinje, selv om han er fritatt på grunn av alder og hjerteproblemer. Folk må ha vært laget av et annet materiale for 100 år siden.

Jeg hører Kristians snorkelyder ved siden av meg, og blir vekket tilbake til nåtiden. Jeg tenker på hvor deilig teltet og soveposen er og jeg tenker på hjemferden jeg skal ha når jeg våkner i morgen.

Jeg skal gå 8 km vestover til Dyranut. Det er lengre enn fra Oslo til Bærum! Så skal jeg sette meg i en god og varm bil og kjøre til hybelen på Modum.

Så snart jeg kommer til Modum Bad skal jeg nok en mandag melde meg frivillig til hovepraksis i Helsevesenents førstelinje, selv om jeg kunne blitt fritatt på grunn av forkjølelsesproblemer.