Klatretur på Kjerag

Tekst og bilder av Øyvind Salvesen

Jeg åpner teltduken på gløtt og titter ut i natten. Silhuetten i måneskinnet minner meg på årsaken til min søvnløse eksistens. Spenningen i kroppen før turer som dette er rett og slett for stor. Jeg kryper inn igjen i posen og trøster meg med vissheten om at noen timers horisontalt leie er bedre enn ingenting. Kjerag venter.


Leir under Kjerag


Solnedgang

Innerst i Lysefjorden i Rogaland ligger det et 1100 meter høyt fjellmassiv ved navn Kjerag. Områdets kjendisstatus skyldes nok først og fremst en stor fastkilt steinblokk tre timers gange fra bilveien. Det er imidlertid en litt mer krevende tur til Kjeragbolten vi skal begi oss ut på denne uvanlig varme helgen i slutten av september.


Reinsfjell Superlight 2 på Geitaneset

Etter en kjapp båttur fra Lysebotn på lørdag befinner vi oss på ryggen i gresset på Geitaneset. Kikkert i ene hånda og pils i den andre. Plassen vi har satt opp teltet på er vanligvis en yndet landingsplass for basehoppere fra hele verden. Nå er sesongen over så vi har alt for oss selv og kan velge å vrake i teltplasser på den flotte gressletta.


Linjer

Veggen ruver over oss og bak kikkerten pusler vi sammen linjene langt der oppe til en klatretur. 23 taulengder totalt. Det blir en lang dag. Vi pakker det siste i sekkene. På tide å komme seg i seng.


Avmarsj

Grytidlig neste morgen legger vi i vei oppover steinura. Dagene begynner å bli kortere nå så vi må bruke dagslyset godt. Lyset fra hodelyktene er kraftig, men vi klarer likevel å bomme litt på anmarsjen og må rappellere 40 meter for å komme ned igjen på hylla som leder til innsteget på ruta. En strek i regningen, men dagen er ennå ung og været er godt.

Jon Egil på standplass under drømmediederet.  

Det går jevnt og trutt oppover. Vi bommer litt på linja i starten, men kommer raskt inn i enklere terreng som leder oss til den trekantede hylla under drømmediederet. Et flott hjørne ruver over oss. Glatte sider og et riss i bunn. Min tur til å lede. Stakkato i starten, men etter hvert slipper spenningen taket og jeg kan nyte den flotte klatringen mens avstanden til fjorden der nede blir stadig større. Jeg klatrer et par taulengder til før Jon Egil overtar.


Drømmediederet”

Neste taulengde er bratt. Det blir for tungt å følge med den tunge sekken på ryggen. Vi har med oss 6 liter vann, litt ekstra klær og en vindsekk foruten maten. Det gir oss margin dersom vi må overnatte underveis, men hemmer oppdriftene noe. Klatrerens evige dilemma. Jeg henger igjen sekken på heisetauet og fortsetter oppover. Fantastisk klatring. Bratt og sportslig! Uventet bevegelsesmønster for denne typen tur tenker jeg i det jeg runder leppa og får øye på Jon Egil på standplass. En liten travers og en kort taulengde til før vi er oppe på Lysebotn Camping.




Det begynner å bli luftig


Jon Egil ankommer campingen

Denne campingen finner du ikke i NAFs veibok. Et hyllesystem omtrent halvveis oppe i veggen som er mye brukt til overnatting underveis for klatrere. Enkelte ganger også som ufrivillig landingsplass for basehoppere. En langt dystrere historie.

Opp til dette punktet har vi klatret en rute ved navn ”Hoka Hey”. Populær, men noe mer krevende enn minste motstands vei til toppen. Etter å ha evaluert mulighetene våre videre bestemmer vi oss for å fortsette oppover mot toppen langs ruta som heter Nordøstpassasjen. Vi har brukt mer tid enn beregnet og må øke farten for å komme opp før det blir mørkt. Det er lite fristende med en kald natt i veggen.


Geitaneset

Vel over i nordøsten øker tempoet betraktelig. Jon Egil leder en krevende våt taulengde over storesvaet før jeg overtar et stykke og tar standplass under en stor svart kamin som er avmerket i ”topoen”, det lille papirarket jeg har i lomma med rutebeskrivelsen, med navnet ”St Olavs kamin”. 

Selvportrett


De siste solstrålene på Geitaneset, standplass på storesva.


Jon Egil sikter seg inn på Lysefjorden

Taulengder med eget navn i topoen har det med å være minneverdige. Det samme kan for øvrig sies om kaminklatring. Taulengde #19, St. Olavs kaminen var intet unntak. Jon Egil var tidlig ute med å gjøre krav på denne lengden og det var med selvsikre bevegelser han nærmet seg glufsa der oppe. Den relativt beskjedne graden 6/6+ gav intet budskap om hva som var i vente, men så var det dette med kaminklatring da.

Etter først å ha forsøkt seg opp den ytterste delen av kaminen bare for å konstatere at klatring uten sikringer er minst like skummelt 800 meter over bakken som alle andre steder tvinges Jonni dypere inn i fjellet. Den neste timen kan best beskrives som et lydspor med tittelen ”Kroppslig innsats i fire akter”. Klimakset kommer passende nok helt til slutt når han skal ut av kaminen. For å få plass i den smale utgangen er alt av utstyr samt hjelmen hengt opp i en slynge fra sentralløkken. I kampens hete har slynga viklet seg rundt foten og samtidig som Jon Egil klemmer kroppen sin ut i en svært trang fødsel legges en perfekt kile et eller annet sted i mørket der nede, låser slynga og hindrer videre oppdrift. 

Lykkelig uvitende om hva som er i vente.

”Dette e epic, foten min sovner!” utbryter Jon Egil som nå sitter helt fast. Et par intense minutter passerer, men til slutt får han fatt i kniven bak på selen og gjør kort prosess med slynga som hindrer ham. Et lignende situasjon oppstår når jeg etter hvert skal følge og jeg må faktisk ta av meg klatreselen for å komme løs! Heldigvis ikke hverdagskost.

Toppen nærmer seg, men vi klatrer om kapp med dagslyset nå. Det siste spenningsmomentet før toppen er en taulengde ved navn ”Rottetraversen” som kan være seriøs ved våte forhold. For vår del er det imidlertid knusktørt og vi klatrer de siste meterne til toppen i lyset fra hodelyktene.

På toppen møtes vi av min kjære søster Mari. Hun har gått turiststien inn for å møte oss og byr på sørlandschips, forfriskninger og grillede kyllinglår. Ikke helt uten etterforsyninger denne gangen altså. Heldigvis er vi storveggsklatrere og ikke polfarere.

Rusleturen tilbake til bilen under stjernehimmelene føles som en drøm. Kroppen går som i en slags transe. Beina beveger seg automatisk, mens hjernen har koblet ut etter mangfoldige timer med høyt fokus nede i veggen. Det kjølige draget i luften minner om at en ny årstid er i anmarsj. Perfekt timing. 


For å motta din bestilling før jul, bestill innen: