Lavvominner

 Det var årene i Finnmark som introduserte meg for lavvolivet. Fantastisk fine år, og flotte naturopplevelser der denne samiske teltboligen ofte ble brukt til overnatting rundt om i Finnmark i tillegg til det ordinære teltlivet.

Et av de beste lavvominnene mine er fra Nordre Stabbursdalsvannet, øverst i Stabbursdalen en aprilnatt på begynnelsen av 1990-tallet. Vi hadde fått losset hundesleden for utstyr, lavvoen var satt opp og hundene tjoret. Leiren var etablert. Så, utpå kvelden spiller nordlyset opp på himmelen. Ikke et vindpust i bjørkeskogen forstyrret nordlysets dans på kveldshimmelen over Finnmarksvidda. Vi ble nesten litt satt ut. Det er slike opplevelser som virkelig setter seg i ryggmargen og varer livet ut

.

Jeg søker slike opplevelser i dag også, som den jeg opplevde i Stabbursdalen den gang, men de er vanskelig å finne igjen. Likevel så hender det at den samme stemningen kommer krypende som en kribling nedover ryggen, noe som sist skjedde for få år siden ikke langt hjemmefra der jeg bor nå.

Jeg hadde tatt med meg en svær Helsport Varangerlavvo i kanoen for å sjekke ut noen potensielle leirplasser ved et større vann i nabokommunen. Jeg fant til slutt en flott plass ute på et nes kalt Skorpeneset. Der, utpå kvelden, følte jeg igjen den kriblingen fra nesten 25 år tilbake. Ikke nordlys denne gang på kveldshimmelen, men helt stille, stjerneklart og måneskinn ute på neset der jeg hadde funnet plass til lavvoen.

Den kjennes virkelig den følelsen man får i kroppen når alt stemmer, når man har funnet den villmarksopplevelsen man har søkt så lenge etter. En opplevelse man kan leve lenge på. Likevel jakter jeg videre på nettopp den. Jeg blir aldri lei.

 

Bilder og tekst: Bjarne Heyerdahl Sætrang

www.bjarnesturblogg.no

For å motta din bestilling før jul, bestill innen: