Norexplore - Tanker etter Svalbard

Gjennom nesten et år med planlegging og organisering av ekspedisjonen til Svalbard gjorde vi oss opp uendelig mange tanker om hvordan turen kom til å bli. Hvordan vi skulle komme oss helskinnet over Svalbard på ski med en tung pulk hengende på slep, gjennom et utfordrende landskap med ukjente utfordringer som bresprekker og sultne isbjørner. Skulle vi holde isbjørnvakt når vi kun var to personer i følget? Hva om isbjørnen sniker seg over begge våre to snublebluss rundt teltet eller snubleblussen ikke utløses og en av oss våkner av å bli dratt ut av teltet midt på natten av det sultne rovdyret? Kommer vi til å klare å holde igjen den andre personen, om en av oss faller igjennom en isbresprekk? Det var uendelig mange spørsmål. Uendelig mange utfordringer.

 

Plutselig står man der med kriblende mage, på flyplassen i Svalbard med to smekkfulle pulker, skibager og kofferter. To påfølgende hektiske dager går med til et besøk hos sysselmannen for å hente ut nødvendige papirer, uthenting av våpen og snublebluss, kjøp av diverse utstyr og mat og mange timer med pakking. Selve pakkingen består jo av en hel del organisering i seg selv, for det skal være en viss tilgjengelighet til enhver tid i pulken, samtidig som det må være kategorisk fordelt slik at man vet hvor ting er. Vi vil ikke gå i fire forskjellige pakkposer som ligger på vidt forskjellige steder i pulken for å finne frem lunsjen.

 

Sent på mandags kveld, rundt klokken 03, var vi klare. I hvert fall så klar som man kan bli for en ekspedisjon. Været hadde vært ruskete hele helgen, og det ble ikke noe bedre på tirsdagsmorgen. En annen ekspedisjonsgruppe utsatte turen på grunn av været, men vi var mer sta enn som så. Med sommerfugler i magen ble vi kjørt ut av sentrum med dårlig sikt og sterk vind. Turen var blitt en realitet, og nervøsiteten ble overskygget av de mange arbeidsoppgavene som ventet. Fokuset endret seg fra å skrive mail og organisere turen til å sette en ski foran den andre. Holde riktig kurs og manøvrere seg mellom de mange dalene som strakk seg bort fra Longyearbyen. Ta inn alle inntrykkene fra den ville naturen, og bli avbrutt av snøscootere på vei ut på safari for å vise turister de mange naturskattene som ligger gjemt på Svalbard.

De to første dagene gikk med til å bekjempe et utfordrende vær, to tunge pulker og en ustø teknikk med både telt og snublebluss. Vi brukte 3 dager på å komme oss til Rabott breen, og her skilte vi lag med snøscooter sporene, til stor lettelse da vi ønsket å lage våre egne spor på Svalbard. Det var først da vi følte at vi var alene, i en stor verden av is og snø. En fantastisk følelse. Været bedret seg betraktelig, og hadde det ikke vært for den isnende kulden som startet kvelden før (-30 grader) så var det en veldig fin påskestemning.

 

Det var en stor lettelse å få et litt finere vær, selv om det ble mye kaldere når skyene forsvant. Rutinene ble raskt innarbeidet mens vi hadde det dårlige været, og etter hvert fikk vi helt definerte arbeidsoppgaver som gjorde at campen kunne være klar på under en halvtime. Dagene bestod av å stå opp og slå ned teltet, gå på ski hele dagen med 10 minutters pauser hvert 50 minutt, med en god lunsj halvveis. Etter 7-8 timer gange var det å slå opp teltet igjen. Vann ble kokt opp mens vi oppdaterte omverdenen via satellitt senderen og skrev dagbok. Det er utrolig hvordan tankene flyr i alle retninger mens man holder på. Man finner seg selv tenke på alt mulig rart, og tiden flyr. I neste øyeblikk kan man av mange grunner, som at man er tom for energi, se på klokken hvert andre minutt, og lengte etter neste pause. Noen timer føles som 5 minutt, mens andre føles som 5 timer.

 

De kommende dagene bestod av å gå opp og ned av breer, i varierende vær, gjennom et fantastisk landskap. Noe som vi oppfattet som spesielt med Svalbard i forhold til hjemme i Norge, er at alt er så utrolig stort. Det som ser ut som et middels fjell eller en liten dal som man kan gå igjennom på et par timer, tar en hel dag. Det som ser ut som en kilometer, er en mil. Det gir en tid til å studere og se på landskapet i lang tid, og det gir en herlig avslappende følelse. Som at en har brutt sin tilknytning til omverden, og har en helt egen dal og sine egne fjell, sin egen verden. Å bruke en time på å komme over siste kneiken av en isbre, og et nytt landskap som kommer frem og avdekker milevis med fjell og daler, en helt ny utsikt. Det er alle disse små detaljene som gir så mye større inntrykk når man gir de litt tid. Kontrastene fra tåken av tanker og gjøremål i en travel hverdag er uendelig stor.

Vi møtte personer under to anledninger på turen, en sprek kar fra Asker på toppen av Philipsbreen som hadde krysset Grønland 9 ganger før, og en hyggelig gruppe fra Litauen på toppen av Filchnerfonna. Det var kjekt å snakke med andre mennesker, og høre hvilke erfaringer de hadde gjort seg på turen, men man føler også en lettelse når man går videre. At man liksom for en tid har blitt fratatt den store friheten med å vandre rundt alene, og må finne tilbake menneskelige vaner og høfligheter. Før man kan gå tilbake til de nye og verdsatte rutinene og de enkle gjøremålene, de enkle tankene.

 

Når man er to stykker på tur, så er det ganske viktig at man fungerer godt sammen. Det som skiller oss to kompiser fra veldig mange andre, er at vi holder ut to uker så tett på hverandre, uten en eneste krangel. Irritasjoner, derimot, skjer jo støtt og stadig, og fører til mangt en god latter. Når Tor har fått dekning i nærheten av Newtontoppen som planlagt, og skriver av gårde på telefonen med tastelyden på fullt. Eller tråkker på begge beina og alle tærne til Bjørn når han skal ut av teltet for å hente en siste ting i pulken på kvelden. Eller når Bjørn har fylt opp alle flaskene utenom drikkeflasken til Tor, og skrudd av brenneren.  Men det går merkelig nok aldri inn på oss. Og det velger vi å tro er ganske unikt. Vi har holdt sammen som gode kompiser i tykt og tynt i så mange år at vi nok er blitt lei av å irritere seg over små ting, og lar det bli humoristiske små særegenheter i stedet, særegenheter som gjør oss til de vi er. Derimot hadde vi oftere vondt i magen etter lange meningsløse latterkramper som for eksempel da vi følte oss som to 2 åringer mens vi spiste peanøttsmør med skje fra glasset og helte i oss knekkebrød-smuler en av de siste dagene. Vi lo så hardt at tårene trillet.

 

Slik gikk tiden, dag inn og dag ut. Været skiftet på en femøring, og vi hadde nok omtrent like mye fint vær som vi hadde ruskete vær. Det ble uansett vandring hver dag, enten det ble kun ved hjelp av GPS, helt blindet av tåken, eller i strålende sol og klar sikt. Uendelig mange samtaler om alt og ingenting, og uendelig mange stille stunder. Dagen før Newton toppen skulle bestiges, knakk den ene topptur skien på grunn av en veltet pulk. Med gaffateip og et halvt kosteskaft (som ble brukt til å sette opp snublebluss) til å spjelke skien med, fungerte den godt nok. På grunn av dårlig vær ble turen ikke helt til toppen, men vi besteg både Safarifjellet (1357 moh) og Neptunfjellet (1524 moh) i løpet av turen, til stor glede.

Ekspedisjonen var i våre øyne en opplevelse for livet. Grunnet en del dårlig vær og vanskelig føre ble vi ikke hentet helt på Verlegenhuken som planlagt, men et stykke inn på Veteranen nær Lomfjordsbotn. Vi ser på ekspedisjonen som en stor suksess uten hverken skader eller andre uhell (bortsett fra den knekte skien og Tor som laget fyrverkeri med snubleblussen som egentlig var beregnet på isbjørn siste dag ved et uhell) og har allerede gjort oss opp mange tanker og erfaringer mot neste år i Grønland og påfølgende ekspedisjoner. Det var utrolig rart hvor motivert vi var bare en dag etter ekspedisjonen, slitne og trøtte, over neste års ekspedisjoner. Hele flyturen hjem gikk med til å planlegge og se på forbedringspotensialet mot neste ekspedisjoner, og hvordan vi kan optimalisere vekt, mat og organisering. Vi gleder oss allerede, men, vi henter oss fort tilbake på jorden og har fullt fokus mot de nærmeste målene vi har i Alpene.

Vi gjør oss derfor nå klar til et høydeopphold i Frankrike og Sveits, som kan følges videre på bloggen. 

Med vennlig hilsen

Tor Berge og Bjørn Fjelltveit Sørland

www.norexplore.no



For å motta din bestilling før jul, bestill innen: