Årets første topptur

En rolig fridag i Longyearbyen. Jeg skal ut på fjelltur men, det haster ikke. På tide å ta det litt rolig etter en altfor lang arbeidsperiode.Tussler rolig ned til Fruene for å ta en kopp med kaffe, en rolig kopp kaffe.
 
Setter meg godt til rette med rykende fersk kaffe på trebordet foran meg. Krysser beina og puster dypt.. ahhh, det er godt å slappe av. Etter en liten stund kommer det en venn bort til meg for å slå av en prat. Vi tyter om løst og fast før hun sier
 
”Jeg tror det er snø nok til å kjøre Trollsteinen”
 
”HVA?”  Svarer jeg med høy røst for jeg sluker kaffen i en kokvarm slurk. To sekund etterpå kaver jeg meg ut fra Fruene mens jeg vinker farvel. Ingen tid å miste. En lyntur hjemom for å hente brettet før jeg hiver meg opp på sykkelen og trør langs den islagte veien så svetten spruter av pannen. Jeg har helt glemt at jeg skal ta det rolig. Jeg kaver voldsomt. Kaver som jeg ofte gjør når ”puddertanker” har tatt seg inn i hodet.
 
Det er glatt opp gjennom morenen. Jeg går med bøyd hode, fokuserer på pusten. Som om det var en konkurranse jager jeg opp mot Larsbreen. Halveis ute på breen stopper jeg opp for første gang. Puster tungt mens jeg tar inn landskapet. Et landskap i alle verdens blåtoner.
 

Utsikt fra Larsbreen. Lonyearbyen ligger nede i dalen
 
Men solen er lav og jeg blir redd for å gå glipp av solndegangen. Farten settes opp til full galning. Under snøen er det klink is. Som en bambi på isen gyver jeg løs på den bratte fjellsiden. Jo glattere det blir jo fortere går jeg. Logisk.
 
På siste delen av ryggen opp mot toppen er det bratt på begge sider. Jeg roer ned for første gang. Ikke fordi jeg må, fordi det er for fint til å haste. Solen henger lavt over fjellene i horisonten. Der kaster den et varmt rødlig lys som bryter alle blåtonene. Vinden stilner helt og den eneste lyden jeg hører er min egen pust.
 
På toppen stopper jeg helt opp. Puster dypt inn av den kalde høstluften, dypt inn tre ganger så frosten river meg i nesen. Roen senker seg. Jeg tar inn øyeblikket. For første gang på lenge blir det rolig i sinnet mitt. All verdens rot og mas forsvinner i det solen kaster sine siste stråler.
 
Tre dype pust til. Tre dype pust før jeg slipper taket på alt og kaster meg ned fjellsiden.
 
Det er her lykken bor.

Ensomme spor i fantastisk landskap
 
Nydelige blåtoner fra lav sol
 
Nydelige blåtoner fra lav sol
 
Speider etter en god linje ned
 
Litt klyving for å finne den gode snøen

 
Trollsteinen er det første fjellet jeg besøkte da jeg kom til Svalbard for over et år siden. Det er et fjell jeg ALLTID vender tilbake til.  

Foto og tekst: Stian Aadland 
Hjemmeside: www.stianmedsekken.net