Tonje Blomseth: Følg drømmen - ikke strømmen

...er slagordet mitt. Jeg vil signere bøker neste høst med dette slagordet. Fordi det er meg. Fordi det er noe jeg tror på og det er noe jeg har forfulgt siden dag én jeg skjønte hva mine drømmer var.

Alle har én eller annen form for en drøm svømmende inni seg. Kanskje er det noe veldig fjernt. Kanskje er det nærmere enn man skulle tro. Likevel er det ytterst få som hopper i havet å svømmer mot drømmene sine. De aller fleste bare følger sildflokken igjennom livet. Med strømmen. Som alle andre. Det er tross alt tryggest. Da vet man hvor man går. Hvor man ender opp.

Jeg skjønner det er skummelt å skulle følge drømmer man ikke riktig vet om man oppnår. Men vet du hva som er skumlere? Å sitte på gamlehjemmet like før tiden er inne for å forlate verden - å innse at du ikke engang prøvde. At du aldri tok mot til deg å gjorde noe du alltid hadde drømt om. 

Jeg vil tro at tanker om å ikke ha levd et rikt nok liv vil kunne drepe like mye som en kule i 180 km/t. 



Så før det er forsent - ta et steg fremover idag. Det spiller ingen rolle om du er 10 år eller 60 år. En drøm lever for alltid. En ekte drøm forsvinner ikke med alderdommen. De fysiske begrensningene derimot er et større hinder, men tankene blir ikke gråere i håret selv om kroppen forfaller. Så før de fysiske begrensningene setter sperrefrist, hopp nå i havet. TA ET SVØMMETAK OM GANGEN.

Det første du må gjøre er å finne ut hva du drømmer om. Dette handler ikke om de store ekspedisjonene over villmarken jorda rundt. Jeg har full forståelse for at ikke alle ønsker å utsette seg selv på slike psykiske og fysiske prøvelser. Det kan være det samme hva du drømmer om. Poenget er at du må forstå deg selv og hva du drømmer om for å komme i gang. Detaljerte beskrivelser på et papir burde være lett å rable ned om du faktisk kjenner til dette. Kanskje er du i en tilstand hvor du ikke riktig vet hva du vil i livet. Men du vet du ikke vil være der du er NÅ for alltid. Da må du bruke tid. All verdens tid på å faktisk finne ut av hvor du vil gå, da. 


Du sier du ikke har noen spesielle drømmer i deg? Ikke det? Det er helt normalt. Ikke stress. Det er enklere enn du tror å finne de. Du har verdier. Ting du verdsetter mer her i livet enn annet. Javel. Da skriver du disse ned på et papir. Plutselig har du en ramme for hva drømmen din skal være. Den skal ta vare på verdiene dine samtidig som den oppfyller de.

Mine verdier er:
- mestring 
- naturopplevelser
- frihet

For meg er det lett å se at disse tre verdiene rammer rundt en drøm om friluftsliv. Mestringen står for det å takle og mestre vanskelige omstendigheter - altså lengre og mer krevende turer og ekspedisjoner. Naturopplevelsene står for at jeg må være i og ett med naturen samtidig som jeg skal ta vare på verdien om å nyte og oppleve naturopplevelser. Jeg skal ikke 
bare mestre hele tiden. Jeg skal oppleve og nyte i aller størst grad. Frihet står selvfølgelig for følelelsen av å være sin egen herre. Av å være frigjort for forventninger og forpliktelser klokken åtte til fire hver dag. Jeg kan ikke fordra den typiske hverdag med forpliktelser satt av alle andre enn deg selv. Jeg hater det! Så min verdi av frihet er stor. Veldig stor. Det å få lov til å selv bestemme hva jeg forventer av meg selv er for meg den aller største verdien jeg har. Slik bestemmer jeg også egne ekspedisjoner og setter egne forventninger. Om jeg feiler - har jeg ikke skuffet andre enn meg selv. Fordi det er mine forvetninger om å gjennomføre. Ingen andres.



Jeg synes ikke folk er flinke nok til å ta vare på seg selv lenger. Så mange artikler og blogginnlegg i media om hvordan unge mennesker sliter psykisk. De sliter seg ut på skolebenken, på trening, familielivet, sosiallivet. Fordi det er så jævla mange forventninger i samfunnet satt av 
andre. Tror du virkelig vi hadde vært psykisk utslitt om vi hadde jobbet og levd for egne forventninger og drømmer. Tror du virkelig en typisk ungdom drømmer om å være suksessfull på alle plattformer? Det tror egentlig ikke jeg. Jeg tror vi egentlig bare ønsker å leve et liv vi er fornøyd med. Men forventningene er satt for lengst. Og de er skyhøye.

Slutt å la andre forvente ting av deg som du selv ikke forventer av deg selv! Du bryter bare deg selv ned. Sett deg forventninger etter verdiene dine, og drømmene vil komme av seg selv. Motivasjonen vil være der. 

Begynn å prioriter. Jeg er så lei av å høre de tusener av unnskyldninger. Det handler om å ta valg. Du må prioritere over tid. Ikke minst må du være klar over at du taper noe og vinner noe. Du kan sjelden få i bøtte og spann. Du må du vurdere om du er villig til å velge. Jeg måtte velge selv. 



Et stabilt liv med mange venner, familieliv og utdanning på en studenthybel eller et økonomisk utrygt liv med lite tid til venner og familie i villmarken. Det var det letteste valget jeg har tatt. Selv om jeg har mistet mye har jeg også vunnet så mangt. Jeg har skjønt hva 
jeg må gjøre for at jeg skal ha det bra. Jeg kan ikke leve livet mitt basert på andre og hva andre ønsker av meg. Mamma foreksempel. Hun ønsker ikke at jeg skal dra på store ekspedisjoner fordi jeg risikerer titt og ofte livet mitt. Men skal jeg høre på henne? Nei.

Du må velge. Og du må akspetere at ikke alle vil godta dine valg. Men klarer du akseptere at folk ikke alltid vil anerkjenne deg og dine verdier - og du 
likevel har det bra med deg selv og gjør det som gjør deg lykkelig - JA DA LEVER DU DRØMMEN I MINE ØYNE.

Så dette ble et rotete innlegg som egentlig skulle inspirere. Jeg tror iallefall jeg fikk frem poenget mitt. Det viktigste er at livet er kort og vi kan ikke stå å se på tiden fly forbi. Jeg anbefaler det iallefall ikke. Ta et valg og begynn å jobbe for det valget. Stol på deg selv og ikke la andre ta i fra deg drømmene. 

Skynd deg. Du kan tross alt bli påkjørt av en bil i morgen...

 

Tekst og foto: Tonje Blomseth
Følg Tonje på hennes hjemmesideFacebookInstagram eller på Twitter for flere oppdateringer! 
 

For å motta din bestilling før jul, bestill innen: