Toppturer i Antarktis

Etter en måneds seilas og opphold på Sør-Georgia satte vi kurs med Icebird mot Ushuaia og videre til den Antarktiske Halvøya for neste ekspedisjon, i regi av BreogFjell. Målet for ekspedisjonen var å foreta dagsturer og flerdagsturer i området ved Brabant og Anvers Island, på rundt 650  syd, samt å oppleve dyrelivet, litt historie og den utrolige naturen.
Avreise fra Ushuaia. Fra venstre: Ingunn Viste
, Gjert Grødal (UIAGM Guide), Tore F. Lie, Bruno Beurret.

Foto: Bjørn Riis-Johannessen

Skal man gå på ski og oppholde seg der over et litt lengre tidsrom, er det stort sett bare en måte å komme seg til halvøya på, med en av en håndfull ekspedisjonsyachter som opererer mellom  Argentina/Chile og Antarktis. En typisk ekspedisjon varer ca 4 uker, med 4-5 døgns overfart hver vei og resten av tiden ved halvøya.

Kryssing av den beryktede Drake passagen står nødvendigvis på programmet, men med moderne værvarsling kan overfarten som regel planlegges rundt lavtrykkene som passere Kapp Horn regelmessig. Og, - en seilas i disse farvann er en opplevelse ikke så mange har vært med på, med tilhørende høy skrytefaktor.

 
Anko
mst i Antarktis.

Foto: Bjørn Riis-Johannessen

Etter en overfart uten de store problemer, kastet vi anker i Paradise Harbour og feiret ankomsten til Antarktis. Paradise Harbour en en av mange godt beskyttede havner langs kysten av halvøya. Godt beskytt
et mot sjø, men ikke mot is, fikk vi snart erfare. Desember 2014 skulle vise seg å bli svært problematisk, med cruiseskip fast i isen og da er det ikke greitt å være seilbåt, men våre første toppturmål kunne vi nå uten problemer.

 
Icebir
d i isen ved Paradise Harbour
Foto: Bjørn Riis-Johannessen

Mount Banck stod først på programmet som oppvarmingstur. En typisk skitopp i området, - bredekt, mye sprekker og de siste meterne uten ski. Skare og vanskelige kjøreforhold. I Antarktis er man stort sett ansvarlig for seg selv. Typisk forsikring dekker transport fra flyplass - det er en landingsstripe helt nord på halvøya - men redning til båt, førstehjelp og transport videre må man sørge for selv, eventuelt med hjelp fra andre båter i området.

 
Mot toppen på Mount
Banck

Foto: Gjert Grødal

Nedkjøringen fra Mount Banck var problematisk og vi fikk anledning to å praktisere redning i Antarktis. Brukket ankel, viste det seg. Vel, aldri så galt så godt for noe. Vi fikk satt i praksis sledebygging og aluminiumskinna som har ligget i sekken i 10 år kom endelig til nytte. Bruddet var ikke av værste og med litt hjelp fra en annen båt, ble benet gipset og Ingunn kunne forsatt være med, dog uten flere skiturer.

 
Forberedelse for nedkjøring fra Mount Banck etter uhellet
.
Foto: Bjørn Riis-Johannessen

Flere dagsturer fulgte, med fine forhold og neste post på programmet var diverse lovende topper syd på Anvers Island, fra en base camp. Vi fikk med oss en topp til, men med dårlig vær og null sikt gav vi opp etter et par dager i teltet og satte kursen mot kysten og Icebird.

 
På vei innover Anvers Island

Foto: Bjørn Riis-Johannessen

 

 
Anvers Island, Camp 2

Foto: Bjørn Riis-Johannessen

Turen gikk videre sydover, via Lemaire Channel til Argentine Islands under stadig værre isforhold. Ingen av de påtenkte landingsstedene var åpne og de siste par dagene ble viet til kayakpadling og besøk på den Ukrainske vitenskapelige basen Vernadsky.  En besetning på 12 mann driver forskning på klima og marin biologi og det var visstnok her ozonhullet over Antarktis først ble oppdaget. Ukrainerne var ikke mere opptatt av forskning enn at de tok imot vår utfordring om utforrenn. Beste tid fra topp til bånn, fri løype, med unntak av en stor stein som måtte rundes. Resultat: Norge 1, 2, 3. Sveits 4. Ukraine 5,6. Saftig revansj til Ukraine i baren!

 
Kayaktur ved Argentine Islands

Foto: Bjørn Riis-Johannessen

Isforholdene ble stadig værre og ikke uten bekymring så vi hvordan farvannet nordover ble dekket av sjøis seget inn fra havet. 10 av 10 issørpe med mange store flak fikk vi opplyst over radioen, bestemt ikke ideelle forhold for en seilbåt. Vel, med hjemreisen planlagt med ankomst lille julaften og fulle fly, var det ikke så mye annet vi kunne gjøre enn å prøve å komme igjennom isen og ut i Drake Passasjen.

 
Icebird
i isen ved Argentine Islands

Foto: Bjørn Riis-Johannessen

 Heldigvis gikk det bra og fire dager  senere passerte vi Kapp Horn for nordgående med kurs for Porto Williams, hvor M/S Mikalvi står på grunn og gjør tjeneste som verdens sydligste pub.  Her kommer de fleste innom på vei til eller fra den Antarktiske Halvøya. Man utveksler erfaringer og hører mer eller mindre realistiske planer for turen sydover. Blandt det mer spesielle var vel de tre franske damene som ville krysse Drake Passasjen i pedalbåt. God tur og lykke til, tenkte vi.

Til slutt, - en stor takk til Helsport som støttet oss med telt på Sør-Georgia og Antarktis ekspedisjonene


I åpent farvann på vei mot Drake Passasjen

Foto: Bjørn Riis-Johannessen

 Tekst: Bjørn Riis-Johannesen

For å motta din bestilling før jul, bestill innen: